Veiledning til Vanningsinformasjon

Vannbalanse beregner vanningsbehov ut fra målt nedbør og beregnet potensiell fordamping. I tillegg vil aktuell kulturvekst (plantenes transpirasjon) og jordtype (jordas lagringsevne for tigjengelig vann) påvirke det faktiske vanningsbehovet under gitte klimaforhold. Vanningsbehov beregner behov for vanning i ulike kulturer og jordtyper. Denne siden inneholder generell informasjon om hvordan disse faktorene påvirker vanningsbehovet.

• Vanningsbehov hos ulike kulturvekster
• Vurdering av vanningsbehov på ulike jordarter
• Vannbalanse
• Fordamping fra jord
• Plantens forbruk av vann
• Potensiell fordamping

Vanningsbehov hos ulike kulturvekster

Når kan det være aktuelt å vanne? Plantenes aktuelle fordamping styres av utviklingsstadium og vanntilgjengelighet.

Tabell 1 angir vanningsperiode for noen jord- og hagebruksvekster

Vurdering av vanningsbehov på ulike jordarter

Jordas lagringsevne for plantetilgjengelig vann styres av jordtype og moldinnhold. Generelt vil økende innslag av siltfraksjonen og organisk materiale øke vannholdingsevnen og mengde plantetilgjengelig vann i mineraljord. For organisk jord indikerer forsøk utført på Nord-Østlandet at vannlagringsevne og plantetilgjengelig vann øker med økende innhold av organisk materiale inntil ca. 60% organisk materiale i jorda (Riley 1996).

Vi kan klassifisere jordtyper ut fra vannlagringskapasitet og tørkestyrke (tabell 2)

Tørkestyrke og vanningsbehov for noen jordtyper

I tabell 3 er denne klassifiseringen vist for jordarter under vanlige forhold på Østlandet.

Vannbalanse

Vannbalansen i et jord/plante-system påvirkes av prosesser som tilfører vann (nedbør og vanning) og prosesser som forbruker vann (plantenes transpirasjon, fordamping fra jorda, avrenning på jordoverflata og utvasking til dypere jordlag som gjør vannet uttilgjengelig for plantene), som illustrert i figur 1.

Fordamping fra jord

Ved fordamping fra jordoverflaten uten at det er kapillær kontakt ned til grunnvannsspeilet, vil vi få en kort initiell tørkeperiode styrt av klimatiske faktorer (stråling, vind, luftfuktighet osv.) og ev. av overflateegenskaper som påvirker de klimatiske faktorene. Denne fasen etterfølges av en lengre periode med avtagende fordampingsrate styrt av jordprofilet, dvs. hvor fort vann kan fraktes oppover i jordprofilet og til fordampingsflaten. Etter at vanntransporten oppover i profilet har stoppet opp vil fordampingen avhenge av vanndamptransport i jordprofilet mot fordampingsflaten.

Vanntap ved fordamping fra en rotbløyte-vanning er oftest mindre enn fra flere mindre vanninger (holder overflata fuktig større deler av tida og øker frekvensen av den initielle høye fordampingsraten), men vanntapet ved utvasking vil være større ved dypvanning enn ved grunnere vanninger.

Potensiell fordamping

Det er den fordampning vi får fra en flat kortklipt plen/et grasdekke med vid horisontal utstrekning når grasrøttene alltid har god og tilstrekkelig tilgang på vann fra jordsmonnet under. Dette er altså en teoretisk definert klimaparameter som forteller mye om fordampningsforholdene, men den kan egentlig vanskelig måles direkte.

Potensiell og aktuell fordamping

Generelt vil ikke aktuell fordamping være lik potensiell fordamping. Et unntak er tette kulturer (som dekker jordoverflata) hvor man opprettholder optimal jordfuktighet. Her vil man ha en aktuell fordamping når den potensielle, som er en fast fraksjon av den potensielle i alle fall gjennom den aktive vekstfasen i vekstsesongen.

Figur 2 illustrerer variasjonen i potensiell fordamping (fordamping fra jord og transpirasjon i kortklipt vegetasjonsdekke) gjennom vekstsesongen.

Potensiell Fordampning - beregningsmetoder

Penmans metode er den mest vanlige og aksepterte metoden å beregne potensiell fordampning. Metoden baserer seg på en fysisk betraktning av fenomenet fordampning. Den kombinerer effekten fra stråling og bevegelser i luftmassene.

Rileys metode er et forsøk på å beregne potensiell fordampning under norske forhold. Metoden er utviklet av forsker Hugh Riley ved tidligere Biforsk Øst Kise. Potensiell fordampning er beregnet ved hjelp av en regresjonsligning som er basert på og tilpasset målt daglig fordampning fra et fordampningskar ved værstasjonen på Kise.

Studier har vist at numeriske metoder som Riley, gir noe lavere potensiell fordampning enn Penman, og har en markert sesongvariasjon. Riley viser lavere verdier på våren og relativt høyere verdier på sensommeren, se kurver for Ås (Akershus) og Særheim (Jæren) under.