Hole, H., Eikemo, H. & Nordskog, B. 2014. Været i vekstsesongen 2014. Bioforsk TEMA 9(12):4s.
Nordskog, B., Hole, H., Eikemo, H., Skog, T-E. 2014. Landbruksmeteorologisk Tjeneste- LMT: Unike værdata og nye muligheter. Gartneryrket 2014 (9) s. 42-43
Hole, H., Eikemo, H. & Nordskog, B. 2013. Været i vekstsesongen 2013. Bioforsk TEMA 8(12):4s.
Hole, H., Eikemo, H. & Nordskog, B. 2012. Været i vekstsesongen 2012. Bioforsk TEMA 7(11):4s.
Hole, H. & Nordskog, B. 2011. Været i vekstsesongen 2011. Bioforsk TEMA 6(21):4s
Hole, H. & Rafoss, T. 2010. Været i vekstsesongen 2010. Bioforsk TEMA 5(22): 4s
Hole, H. & Rafoss, T. 2009. Været i vekstsesongen 2009. Bioforsk TEMA 4(13): 4s
- Dette er publikasjoner som er laget på grunnlag av værdata fra våre stasjoner, og der forfatterne er veiledet av andre forskingsinstitusjoner.
I perioden 2014 -2016 hadde LMT et spennende samarbeid med masterstudenter ved Universitetet i Aalborg, Danmark. Tre studenter samarbeidet om en masteroppgave med tema geokommunikasjon i LandbruksMeteorologisk Tjeneste, hvor potensialet for presentasjon av data i kartformat er hovedfokus. Vi håper dette kan gi nye og nyttige presentasjonsformat for værdata i våre nettsider i fremtiden. I første omgang er det varmesum og nedbørsmengde som er aktuelle for en slik type visning. Oppgaven er del av studiet Master of Technology Management (MTM) - geoinformation management ved Aalborg Universitets MTM-studium 2014-2016. Publikasjonen finner du her ..
Gjennom et pilotprosjekt i perioden 2010-2011 ble mulighetene for såkalt Gårdsvarsling prøvd ut i et begrenset område. Gårdsvarsling gjør det mulig å beregne lokalt tilpassede plantevernvarsler ved bruk av værvarsel og radarmåling av nedbør. Vanligvis beregnes plantevernvarsler på grunnlag av data fra målestasjoner, men mange gårdsbruk ligger langt unna nærmeste målepunkt. For disse brukene vil varsler basert på værvarsler og radarmålt nedbør være et godt alternativ. Varsler tilpasset det enkelte gårdsbruk vil derfor øke nytteverdien av varslingstjenesten innen planteskadegjørere (VIPS) for mange dyrkere. Det er uvisst når et slikt system kan bli realisert, men det arbeides med å skaffe finansering gjennom deltakelse i nasjonale og internasjonale prosjektsøknader.