Brukerveiledning
Om kalkulatoren
Kalkulatoren beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og utvasking for ulike kulturvekster ved ulike spredemetoder og spredningsforhold. Kalkulatoren ser bare på nitrogen og ikke på gjødseleffekt av andre næringsstoffer som kalium, fosfor eller svovel. Beregningene gjøres på grunnlag av innhold av plantenæring og tørrstoff i gjødsla, spredemåte, værforhold etter spredning og risiko for utvasking. Utvasking av total N beregnes etter gasstap. Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.
Faglig ansvarlig: Tor Lunnan og Annbjørg Øverli Kristoffersen
Disse har deltatt i arbeidet med kalkulatoren: Annbjørg Øverli Kristoffersen, Gustav Fystro, Halvard Hole, Tor Lunnan og Tor-Einar Skog. Lars Nesheim har vært prosjektleder. Testing er gjennomført av rådgivere i NLR, og Fagforum Grovfôr i NLR har gitt råd om utformingen. Algoritmer i kalkulatoren er basert på et arbeid gjennomført av Gustav Fystro, der ammoniakktap blir estimert med utgangspunkt i modifiseringer av den orginale ALFAM-modellen (http://projects.au.dk/alfam/ ) og estimater for utvasking av N er utviklet med grunnlag i blant annet arbeid fra norske studier av N-utvasking (som Bechmann et al., 2012. Bioforsk Report Vol. 7 No. 50).
Selve utviklingen av N-kalkulatoren ble finansiert av Klima- og miljøprogrammet til Landbruksdirektoratet. I 2018 er testing og videre utvikling finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
Slik bruker du kalkulatoren:
- Register gjødselslag, mengde og tørrstoff i gjødsla
- Registrer kultur, jordtype, årsnedbør og spredetidspunkt
- Registrer faktorer som har betydning for ammoniakktap
- Se diagrammet Fordeling av tilført N, og tallene under Resultat
Tabell 1. Husdyrgjødselslag
| Felt |
Forklaring/alternativer/hjelpetekst |
| Husdyrgjødselslag |
Mjølkeku, ammeku, ungdyr, gris, sau (se Gjødslingshandboka/Næringsinnhold i husdyrgjødsel)
|
Tabell 2. Ammoniakktap
| Felt/tapsfaktor |
Forklaring/alternativer/hjelpetekst |
| Tørrstoff% i gjødsla |
Tørrstoff% i gjødsla er bl.a. avhengig av dyreslag, fôring og tilsetning av vann. Analyser av gjødsla er den sikreste informasjonen vi kan bruke. (Se også Gjødslingshandboka/Næringsinnhold i husdyrgjødsel/tabeller) |
| Total-N, kg/tonn |
Innhold av nitrogen i gjødsla, 2.1 – 10.8 kg N/tonn. (Se også Gjødslingshandboka/Næringsinnhold i husdyrgjødsel/tabeller |
| Ammonium-N(NH4), kg/tonn |
Innhold av ammonium-N(NH4) i gjødsla, 0.3 – 4.5 kg NH4/tonn. (Se også Gjødslingshandboka/Næringsinnhold i husdyrgjødsel/tabeller) |
| Lufttemperatur etter spredning |
Døgnmiddeltemperatur for dagen når gjødsla blir spredd (-2°C - 24°C) |
| Vind |
Middelvind de første timene etter spredning (Vindstyrketabell, se tekstboks nedenfor) |
| Spredemetode |
DGI, vifte/breispreiing, band/stripelegging, slepesko, nedfelling/åpent spor, nedfelling/lukket spor |
| Mengde tilført gjødsel |
1 – 15 tonn/daa |
| Nedmolding |
Straks (<1t), i løpet av 3 t, i løpet av 1. døgn, i løpet av de første 2 døgn, aldri |
| Jordfuktighet ved spredning |
Tørt/fuktig, - skjønnsmessig vurdering |
Tabell 3. Utvasking av nitrogen
| Felt/tapsfaktor |
Forklaring/alternativer/hjelpetekst |
| Kulturvekst |
Vekst som det gjødsels til. Korn, gras, poteter, grønnsaker |
| Jordtype (%humus) |
Brukes i beregning av risiko for utvasking pga. jordfysiske egenskaper, se tabell med jordarter nedenfor. |
| Årsnedbør |
Faktor for utvasking pga nedbør blir satt etter årsnedbør (Normal 1961-1990). Ved vurderinger i vekstsesongen kan informasjon også hentes fra Vanningsinformasjon fra NIBIO (http://gamlevips.nibio.no/warning/wa230s.jsp). |
| Spredetidspunkt |
Vår, sommer, høst |
Tabell 4. Resultat (kakediagram)
| Felt |
Forklaring/alternativer/hjelpetekst |
| Ammoniakktap |
Beregnet ammoniakktap |
| Lystgasstap |
Settes her lik 1% av tilført N i husdyrgjødsel. Kan variere mye. Andre N-kilder vil bidra i tillegg. |
| Utvasking |
Avhenger av samla N-gjødsling og plantebehov. Øker særlig ved gjødsling ut over norm på sandjord med høy årsnedbør. |
| Planteopptak: |
|
| - denne sesongen |
Vil avhenge av samla gjødsling, inkludert mineralgjødsel |
| - ettervirkning, mange år |
Vil avhenge av samla gjødsling, inkludert mineralgjødsel |
Tabell 5. Vindstyrker
| Navn |
m/s |
Kjennetegn |
| Stille |
0,0-0,2 |
Røyken stiger rett opp |
| Flau vind |
0,3-1,5 |
En kan se vindretningen av røykens drift |
| Svak vind |
1,6-3,3 |
En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler. |
| Lett bris |
3,4-5,4 |
Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler |
| Laber bris |
5,5-7,9 |
Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreiner, strekker større flagg og vimpler |
| Frisk bris |
8,0-10,7 |
Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg |
| Liten kuling |
10,8-13,8 |
Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går. |
Se http://om.yr.no/2006/09/01/vind/
Tabell 6. Faktor for utvasking etter mengde husdyrgjødsel
| Husdyrgjødsel, tonn/daa |
Faktor for antatt utvasking etter mengde tilført husdyrgjødsel |
| 1 |
0,7 |
| 2 |
0,8 |
| 3 |
0,9 |
| 4 |
1 |
| 5 |
1,21 |
| 6 |
1,44 |
| 7 |
1,69 |
| 8 |
1,96 |
| 9 |
2,25 |
| 10 |
2,56 |
Tabell 7. Tabulert innhold i valgbare husdyrgjødseltyper
| Gjødselslag |
TS |
Total N |
Variasjon |
NH4-N |
|
|
kg/N tonn |
|
kg/N tonn |
| Ungdyr, ku |
6.0 |
3.4 |
(2.3-4.4) |
2.3 |
| Ammeku |
6.0 |
2.6 |
(2.0-3.3) |
1.6 |
| Mjølkeku |
6.0 |
3.1 |
(2.3-4.0) |
1.8 |
| Gris |
5.2 |
3.3 |
(2.1-4.5) |
2.4 |
| Sau |
12.0 |
5.5 |
(4.0-6.9) |
3.2 |
Tabell 8. Definert utvasking ved ulike kulturvekstern før korrigering av spredetidspunkt, gjødselmengde, nedbørforhold og jordtype
| Kultur |
Utvasking, % av tilført N |
| Korn |
30% |
| Gras |
44% |
| Potet |
18% |
| Grønnsaker |
44% |
Tabell 9. Utvasking ved ulike spredetider
| Spredetidspunkt |
Faktor for utvasking |
| Vår |
1.00 |
| Sommer |
1.10 |
| Høst |
1.35 |
Tabell 10. Tap av nitrogen i perioden fra spredning til nedmolding
| Nedmolding |
Faktor for NH3-tap |
| Straks, <1 t |
0.06 |
| Etter 3 timer |
0.24 |
| Før 18 timer |
0.71 |
| Aldri |
1.00 |
Tabell 11. Utvasking ved ulik årsnedbør (Normal 1961-90)
| Årsnedbør |
Faktor |
| 200 |
-0.5 |
| 400 |
-0.5 |
| 500 |
-0.33 |
| 550 |
-0.25 |
| 600 |
-0.19 |
| 650 |
-0.13 |
| 700 |
-0.06 |
| 750 |
0.0 |
| 800 |
0.05 |
| 850 |
0.10 |
| 900 |
0.15 |
| 950 |
0.20 |
| 1000 |
0.25 |
| 1050 |
0.28 |
| 1100 |
0.31 |
| 1150 |
0.34 |
| 1200 |
0.38 |
| 1300 |
0.44 |
| 1400 |
0.50 |
| 1500 |
0.50 |
| 1600 |
0.50 |
| 1800 |
0.50 |
| 2000 |
0.50 |
Tabell 12. Risiko for utvasking på ulike jordarter
| Jordtype |
Eurofins jordtypenr |
Humusinnhold, % |
Utvaskingsrisiko |
| Sand |
1, 2 |
<6 |
Svært høy |
| Sand |
1, 2 |
>=6 |
Høy |
| Finsand |
3 |
<4,5 |
Svært høy |
| Finsand |
3 |
>=4,5 |
Høy |
| Sandig morenejord |
(7) |
<6 |
Moderat |
| Sandig morenejord |
(7) |
>=6 |
Lav |
| Siltig sandjord |
4, 5 |
<6 |
Moderat |
| Siltig sandjord |
4, 5 |
>=6 |
Lav |
| Siltig finsand |
6 |
<4,5 |
Moderat |
| Siltig finsand |
6 |
>=4,5 |
Lav |
| Siltjord |
(7)/8 |
<3 |
Moderat |
| Siltjord |
(7)/8 |
>=3 |
Lav |
| Lett leirjord |
9 |
<4,5 |
Lav |
| Lett leirjord |
9 |
>=4,5 |
Svært lav |
| Leirholdig morene |
(10) |
<4,5 |
Lav |
| Leirholdig morene |
(10) |
>=4,5 |
Svært lav |
| Leirjord |
11/12 |
|
Svært lav |
| Myr |
13/14 |
Lite omdanna |
Svært lav |
| Myr |
13/14 |
Godt omdanna |
Svært lav |
